Illustrasjon: Anders Kaardal, Foto og layout: Jon Løvaas/ Holmestrand Kommune,Skiltdesign: Informedia

Om øya

1621: Kongen eier en liten part av øya.
1640: Hans Kristensen Lærum får skjøte fra Kongen på denne parten.
1661: Velbårne jomfru Ihde Lange eier kalkberget.
1690-1764: Grev Wedel Jarlsberg eier både kalkberget og resten avøya.
1764: Øya selges til brukeren av gården Ole Andersen. Deretter var flere bønder fra Sande eiere.
1874-1915: Godseier og industribygger Georg Wankel fra Kambo bygde kalkovnen litt syd for Fantebukta, og drev et betydelig uttak av kalkstein på den nordre delen av øya. Wankel hadde også en betydelig virksomhet på Langøya.
1891: Olaus Breda kjøper en betydelig del av øya. Han bygger sag og driver ut mye skog.
1915: A/S Christiania Portland Cementfabrikk kjøper øya og får konsesjon på uttak av kalkstein. Kalkreserven er beregnet til 17 mill. tonn.
1973: Holmestrand og Sande kommuner kjøper Kommersøya gnr. 143 og bnr. 2 og 4 til friluftsformål med stor bistand fra Miljødepartementet. Eierne holdt igjen 52 daa beliggende litt nord for Limovnsbukta. Eiendommen er skilt ut som bruk nr 9 og tilhører A/S Christiania Eiendomselskap.
2002: Kommersøya vurderes som ett av flere alternativ som containerhavn for Oslo.
2006: Kommersøya fredes som naturreservat.

Natur og næringsgrunnlag
Kalkrik berggrunndannet for ca. 420 mill. år siden gir for artsrike plantesamfunn med kalkfuruskog, varme kjær, løvskog og flere sjeldne planteartersom bl.a. Flueorkidè. En rekke fosiler fra kambrosilur finnes i berggrunnen, mest synlig på sydspissen, men også langs hele vestsiden og nordenden av øya.
Kalkfjellet førte til tidlig kalksteinbrytning, kalkbrenning og marmoruttak. I tillegg til gårdsdrift har øya tatt imot beitedyr fra andre bønder. Det har vært drevet skogbruk og sagbruk. Øya har vært utgangspunkt for bunngarnsfiske, laksenøter og annet fiske. Saltkokingvar også perioder viktig. Etter den siste kalkovnsdrifteni 1907 var øya etter 25 år med drift ganske snauhogd på grunnav stort vedbehov ved kalkbrenning.

Teksten som følger er hentet fra flere eldre dokumenter Holmestrand kommune er i besittelse av, hvor kilden ikke er beskrevet:

International verdi
For mange geologer står det såkalte "Oslofeltet" for et av de mest interessanteområdene i verden. Området strekker seg fra mjøsdistriktet i nord til Langesundhalvøya i sør. Store deler av Oslofeltet består av vulkanske bergarter dannet for 280 millioner år siden. Mellom disse finnes kambrosilurbergarter dannet for 570-400 millioner år siden. Dette er avsettninger av slam, sand eller støv som har blitt ført ut i sjøen og langsomt kittet sammen og herdet til stein. Kommersøya består nettopp av disse bergartene. Havområdet hadde meget rikt dyreliv i denne tidsepoken, noe som er spesielt tydelig på sørspissen av øya der berget nærmest bugner av fosiler.

Rik natur på kalkgrunn
Jordsmonnet er ferdig kalket fra naturens side, og gir grobunn for en rik flora og fauna med mange sjeldne arter. Størst er mangfoldet i den lysåpne furuskogen og på de urterike tørengene.

Barlind
Øya har en stor livskraftig stamme av Barlind. Med rundt 10 000 individerer dette en av landets største forekomster. Det skyggetålende og ofte buskaktige treet trives særlig godt på kalkholdug jord. Mange av trærne er gamle og høye. Ett er målt til 16 meter, som kan være norsk rekord. Barlind har egne hun- og hann planter. Hunntrærne kjennes lett på den røde kjøttfulle frøkappen, den eneste delenav treet som ikke er giftig.

Jordstjerner
Når en jordstjerne bryter markoverflaten, ligner den på sin slektning røyksoppen. Først når sporene er modene lever den opp til navnet sitt; ytterlaget sprekker opp i stjerneformede fliker som bøyer seg til bakken og frigjør sporehuset. Når regndråper treffer, spres sporene fra en åpning i toppen. Jordstjernene er sjeldne og trives på kalkgrunn. Tre arter er kjent fra stedet.

Bedragersk orkidè
Flueblom vokser bare på kalkrik grunn, og er like merkelig som den er sjelden. Blomsten etterligner hunnen- ikke en flue, men en snylteveps- så troverdig at hannen prøver å parre seg med den! Alt vepsen oppnår er å få klebet pollen til hodet, som den så overfører til neste blomst. Slik ordner orkideen sin bestøvning og formering. Den er funnetnoen få steder på øya.

Mangfoldige vingeslag
Faunaen av hekkende fugl er rik og interessant, og teller rundt 50 arter. Skogdue, flere hakkespetter, Gulsanger, Tornirisk og Stillits er blandt de faste gjestene. Mangfoldet av insekter og edderkopperer også stort.Særlig på de blomsterrike tørrengene.



Mere historie:

Fjellkjedene fra urtiden ble jevnet ut til flatt lavland,såkalt peneolan. Dette strakte seg over hele Oslofeltet og langt utenfor dette. I kambrium for en 500 mill. år siden trengte havet etter hvert inn over lavlandet. Det ble dannet en havbukt som strakte seg forbi Mjøstrakten og langt mot nordøst.

I løpet av de følgende 250 mill år ble det avsatt løsmasser i dette havet som langsomt ble grunnere. Døde dyr ble begravet og dannet avtrykk i løsmassene, - fossiler. Løsmassene forstenet seg til lagdelte bergarter,leirskifer, kalkstein og sandstein.

I permtiden for 250 mill. år siden ble Oslofeltet skaket opp av voldsomme rystelser. Det oppstod nord - sydgående sprekker. Landblokkene på begge sider av Oslofeltet beveget seg fra hverandre og landet imellom tok til å synke. Oslofeltet er altså en ''søkkegrop'', såkalt graben. Det har ikke sunket som et enkelt flak, men ved tallrike forkastningssprekker er det delt opp i mindre småflak. Synkningens størrelse har vært forskjellig - størst på Oslofjordens østside, 1300 - 2000 meter.

Glødende smeltemasse trengte opp i dagen og det oppsto en rekke vulkaner, bl.a. Hurumvulkanen som lå der Tofteholmene nå ligger. De yngste eruptivbergartene i Oslofeltet er diabasegangene som i nåtiden viser seg som fylte sprekker. Men opprinnelig nådde de frem til overflaten og ga mulighet for vulkandannelse.


De høyere fjellmassene har så blitt tæret bort ved erosjon. Dette forklarer at vi i Østfold får grunnfjell i dagen, mens Holmestrands strandflate er sandstein fra Devontiden og at Kommersøy og de andre øyene i Holmestrandsfjorden består av grunnfjell som er skjøvet opp.

Tegningen viser hvordan lagene på Kommersøy heller nedover mot vest. Farvannet er derfor grunnt på vestsiden, mens fjellet stuper bratt i sjøen på østsiden - særlig ytterst i Kommersøysundet. Diabasganger finner vi helt nord på øya på vestsiden. På østsiden av Fantebukten sletter et tynt lag av eruptiv bergart ut det ellers ruglete kalkfjellet. Flyttblokker av granitt som isen i istiden har båret over fra fastlandet i nord, finnes også. En ekstra stor rund stein finnes midt på jordet til det nedlagte gårdsbruket.


Kommersøya, botanikernes eldorado
Kommersøya har en meget rik flora. Det meste av øya er dekket av skog, stort sett kalkfuruskog og lågurtgranskog. I kalkfuruskogen inngår det liljekonvall, flangre, bergrøyrkvein og skogkløver. I lågurtgranskogen er det stedvis rene bregneutforminger med einstace, ormetelg, fugletelg og hengeving. Ellers inngår det arter som hengeaks, fingerstarr, hvitveis, skogfiol og skogsyre.

Løvskogen domineres stort sett av hassel og tildels lind i bratte skråninger. Av andre løvtrær som inngår kan nevnes alm, eik, osp, gråor, lønn og ask. I feltskiktet inngår det arter som lundrapp, blåveis, tannrot, krattfiol, sanikel, vårerteknapp, kransmynte og myske.

I kanten av skogen, særlig i den sørlige delen av øyen, er det meget fine kantsamfunn dominert av blodstorkenebb. Ellers inngår det arter som nikkesmelle, prikkperikum, gjerdevikke, kransmynte, kung, gulmaure og knoppurt.

I den nordlige delen er det et større areal med tydelige kulturpåvirkede enger. Det finnes også grunnjordsamfunn med arter som kantkonvall, vill-løk, strandløk, flangre, flueblomst, vårmarihånd, fellrapp, tårnurt, berggull, bergskrinneblom, trefingersildre, nakkebær, rundbelg, rødkjeks, gjeldkarve, bakkemynte, gulmaure, vill-lin og markmalurt. 

Det meste av strandlinjen utgjøres av klippekyst med spredt vegetasjon, men i nord er det mindre strandenger. Her er det funnet saltsaltsoleie. Dette er den eneste kjente lokalitet i Oslofjorden nord for Hvaler-området, og forekomsten har meget stor plantegeogrfisk interesse.

I gruntvannsområdet østenfor øya er det rikelig med ålegress og skruenavgess.

Historien om aktiviteter på øya og folkene der
På Kommersøya har det vært drevet jordbruk og kalkutvinning fra tidlige tider og inn i første del av vårt århundre.

Fra gammelt av het øya Kumarsøen, som kan forklares med det gamle norske ordet 'kumar' som betyr knopper på trær. En folkelig forklaring er at navnet har noe med 'kommærs' å gjøre, med adresse til tidligere tiders handelsvirksomhet. Den er også blitt kalt Marmorøya da det fantes rike leier av grå marmor i Fantebukta. Bruddet ble drevet i det 18. århundre og inn i det 19. Marmor ble skipet til både Marmorkirken og det kongelige slott i Kjøbenhavn. 

Blant Holmestrands inbyggere nevnes i 1743 en marmorbrekker Johan Christopher Hægemann. Tradisjonen forteller at amtsforvalter i Jarlsberg grevskap, Casper Friderich Hagemann (byggeren av Weijdemanngården i Holmestrand) tok eketømmer og marmorblokker som egentlig skulle til Kjøbenhavn fra øen, og benyttet det til bygging av egne hus. I noen av de eldste murhjørnene og portene på den ærverdige Fredriksten festning er det brukt "blaasten", en grovkornet, mørkeblå kalkstein.

Denne steinen, ca.1000 blokker ble hentet på Kommersøya og fraktet med to båter til Halden under den første byggeperioden 1663-71

Under nybyggingen av Kongsberg kirke i 1760, ble døpefonten hugget av marmor fra Kommersøya, utført av tidligere nevnte marmorbryter Johan Christopher Hægemann. 

I den eldste tid ble det drevet med saltkoking. Det var vanskelige kommunikasjoner og høy salttoll på spansk salt den gang. Fiske med bunngarn og lakseruser har vært betydelig. 

I 1890 årene ble en kalkfabrikk satt i drift på øya, formodentlig i bjerkelunden ved Fantebukten. Man finner rester av skorsteinsblokker der, og det er rester av en brygge rett utenfor, - på østsiden. Fabrikken ble et mislykket foretagende.

Det spørs om det ikke i meget gammel tid har blitt drevet kalkbrenning også andre steder på øya. Bukta vis a vis Gåserompa heter nemlig Limommbukta. Danskene bruker ordet limstein som navn på bryozokalk, den øverste delen av krittsystemet i Danmark og Skåne. Selv om det ikke er kritt på Kommersøya kan navnet ha blitt overført i dansketiden. Limomm skulle altså være det samme som kalkovn. 

Gårdsbruk har i uminnelige tider blitt drevet ved Grisebukta, litt syd for Fantebukta. Det er nevnt som ''ødegård'', dvs. at den lå øde etter svartedauen i 1349.

Den første navngitte beboeren på Kommersøya etter denne tiden, er etter det Sandeboka skriver, en 'Jacob' som var bruker her i 1595. Rundt 1700 lå gården øde gjen, men fra 1720-årene og frem til 1950 årene da den ble revet, var det igjen drift på gården. Det fortelles av de som har opplevd gården at den hadde små grønne håndblåste blyiifattede glassruter! Foruten grunnmurrester er det den dag i dag syrin, snebærbusker og en allé av asketrær mot sjøen der bryggen lå.

I det samme området ble det ved århundreskiftet satt opp en sag drevet av en lokomobil. Dette sagbruket ble omkring 1910 også benyttet til å skjære tømmer fra Kvitsjøen og Arkangelskområdet. 

I 1952 ble skogen taksert og det ble utarbeidet en driftsplan. I årene 1952 - 1975 ble det avvirket til salg ca. 2000kbm.

Kommersøya har sammen med Gåserompa skiftet eier mange ganger, og har tilhørt kronen og grevskapet Wedel Jarlsberg. Han ble eier i 1690 årene og solgte den i 1764. I 1878 ble øya kjøpt av G. R. Wankel, godseier og industriorganisator på Kambo ved Moss, hvor han drev mønsterbruk og kalkbrenneri. Øya var i Wankelfamiliens eie til 1915. da øyene ble kjøpt av Christiania Portland og Cementfabrik (nå Norcem).

10/9 1973 sjøtet A/S Christiania Eiendomsselskap eiendommen Marmorøen (Kommersøen), gnr.143 bnr. 2 sammenslått med brn.3, 5, 6 og 7 i Sande kommune til Sande og Holmestrand kommuner i fellesskap for en kjøpesum på 1 mill. kr. A/S Norcem beholdt br. 8 på 52 da. på (søndre del av øya) og forbeholdt seg rett til å bygge 15 hytter.

Dessuten forbeholdt de seg rett til tilbakekjøp hvis det engang i fremtiden be behov for å utnytte kalkstensforekomstene. 

Kommunene og miljødepartementet anså overenskomsten god fordi friluftsinteressene på øya derved skulle være sikret for nærmeste fremtid.

I 2002 spøkte det imidlertid for frilufts-interessene. Da ble det nemlig foreslått å legge en ny containrehavn for Øslandet på Kommersøya!



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar